Tanker, tid og ting

Hva er et menneske? Den som stiller spørsmålet, er selv et menneske, så svaret er en form for selvkunnskap. Bokens hovedtese er at denne kunnskapen ikke gjelder et fysisk eller åndelig objekt; et «selv». Den gjelder oss selv som fornuftsvesener, og å avdekke fornuft i til værelsen er fornuftens selvre.eksive bedømmelse av noe som fornuftig. Historisk forfølges denne tanken på fornuftens autonomi fra Sokrates, Platon og Aristoteles fram til Kants oppsummering av den moderne opplysningstanken i maksimen «Tenk selv!» Tematisk er framstillingens røde tråd Hans Skjervheims skille mellom deltaker og tilskuer. I henhold til denne distinksjonen er også forklaringen av andre menneskers tanker og handlinger en form for selvkunnskap, med gjensidig, dialogisk innlevelse i et jeg/du-forhold. Endelig videreføres tanken på rasjonell autonomi til Kants såkalte transcendentale idealisme: Ikke bare fornuften, også tiden er noe menneskelig, re.eksivt forankret i vårt liv her og nå.