Dødens hærfører

I Dødens hærfører, den femte og avsluttende boken i romanserien bygd over livet til Harald Sigurdsson (1015–1066), kjent som Harald Hardråde, møter vi Harald som enehersker i Norge, og med en stor drøm: I en dristig manøver forsøker han å gjenskape det gamle Nordsjøriket, med Norge, Danmark og England styrt av én og samme konge.

Da den engelske kongen Edvard Bekjenneren døde 5. januar 1066, startet en nådeløs kamp om den viktigste tronen i Nord-Europa. Også Harald meldte seg på i kappløpet om kongemakten i England. At han hadde tynt grunnlag for tronkravet, stoppet ikke den fryktede hærføreren fra å sette over havet med den største flåten som noen gang hadde seilt fra Norge. Det dristige forsøket var nær ved å lykkes, men Harald ble lurt i en felle. Da Harald falt i slaget ved Stamford Bridge, var vikingtiden over.

I serien om Harald Hardråde vever Jan Ove Ekeberg sammen virkelige og oppdiktede skikkelser og hendelser til et dramatisk og fargerikt bilde av Norges siste vikingkonge og tiden han levde i.

Anmelderne mener:

«Mot slutten av historien ser vi fremover, sammen med den nye kong Olav, han som historien har døpt Olav Kyrre. Den fredsæle kongen skal snart grunnlegge Bergen, og sitte på tronen i nesten 30 år, uten kriger og erobringsforsøk. Mens faren Harald altså har gått inn i historien som en av de hardeste og blodtørstigste kongene landet har sett. I Ekebergs bøker kommer vi, riktignok i romanform, svært nær den siste vikingkongen, krigeren Harald Hardråde. Det har vært litt av en reise.»
Atle Nielsen, Bok 365

«Blodig underholdende.»
Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen

«Det som for meg gir fembindsverket om den siste vikingkongen litterær kvalitet, er forfatterens språklige styrke. Sagaspråkets kraft og troverdighet gir skildringen en dåm som løfter fortellingen. Og gjør denne romanserien til et solid verk i det bredspektrede bibliotek av norsk sagatidsfiksjoner.»
Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

«Det er overhodet ikke en tøddel av tvil om at Ekeberg kan denne epoken i norgeshistorien på fingrene, og at han mestrer de fortellermessige og litterære grepene som skal til for å innlemme leseren fra første til siste side. Ekeberg skriver medrivende, og en fornemmer at Harald og hans hardkokte, sverdsvingende våpenbrødre strekker seg mot oss som tause talende gjennom decenniene.»
Christen Hvam, Fredriksstad Blad