Tanken på det pelagiske

I Øivind Hånes’ andre diktsamling blir vi med på to parallelle reiser. En mann kaster seg ut i vannmassene og de store havstrekningene som dekker nesten tre fjerdedeler av vår planet. Han følger en stim av sardiner som krysser verdenshavene med lysets hastighet, dykker ned i klodens dypeste havgroper og finner akvarier av tid som har stått stille i flere hundre år. Den andre reisen er en punktvis bevegelse langs en kropp, hvor vi møter to personer som kanskje er i ferd med å bli et par, kanskje er i ferd med å gå fra hverandre, eller kanskje begge deler. Med en uforlignelig kombinasjon av musikalitet og dikterisk forestillingsevne danner Øivind Hånes’ dikt poetiske rom der mennesker, kultur og natur sammenføres i språklige stevnemøter med innhold som forundrer, forbauser og forløser.

Anmelderne mener:

«Sidan tekstane skiftar på å zoome inn på ulike kroppsdelar og zoome ut i havet, får komposisjonen pust, puls og rytme. Kontrapunktisk brukar poeten prosalyrikken til å skildre punktet, og diktet til å skildre dei store linene. […] det ligg nærmast eit imperativ her om berre å gi seg hen, til kunsten, musikken, språket.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid