«Venn, jeg har våket»

«Vi som er viet til mørke, til stillhet og Gud,» skrev Gunvor Hofmo, vår store kvinnelige lyriker, som er blitt sammenlignet med Emily Dickinson og Edith Södergran. Hennes sorg i livet var å miste Ruth Maier, en flyktning fra Wien, som ble deportert fra Oslo til Auschwitz i 1942: «Jeg så min venninne, /den eneste, jeg så henne / gå for å dø,» skriver Hofmo, som kretser om dette tapet i resten av sin diktning.

Gunvor Hofmo (1921–1995) ga ut 5 diktsamlinger 1946–1955 og 15 diktsamlinger 1971–1994. Etter hennes død ble en stor mengde etterlatte dikt funnet. Til Hofmos 100-årsmarkering kommer nå Jan Erik Volds biografi «Venn, jeg har våket», løftet ut av hans fyldige utgivelse Mørkets sangerske, som brakte et vell av nye – og til dels dramatiske – opplysninger om denne forfatteren fra Oslo Øst, som man tidligere visste lite om.