Helse- og omsorgstjenesteloven

Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt ble kommunehelsetjenesteloven av 1982 og sosialtjenesteloven av 1991 opphevet. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester som ikke er spesialisthelsetjenester. Loven understreker kommunenes helhetsansvar for både helsetjenester og omsorgstjenester. Med omsorgstjenester forstås også slike tjenester som ble benevnt som sosiale tjenester i den opphevete sosialtjenesteloven. Kommunenes ansvar er formulert som et «sørge for»-ansvar. Det er kommunenes plikter som reguleres i loven, mens pasienter, brukere og pårørende sine rettigheter er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Helse- og omsorgstjenesteloven er således en «plikt-lov» eller en «tjeneste-lov». Boken er inndelt i fire hoveddeler. I del I presenteres loven, dens bakgrunn og begrunnelse samt de sentrale rettskildene. Del II, som er bokens hoveddel, er inndelt i 13 kapitler tilsvarende kapitlene i helse- og omsorgstjenesteloven. Det gis en oversikt over hva som reguleres i det enkelte kapittel, og grundige kommentarer til de enkelte bestemmelser. Innledningsvis i kapittel 9 som regulerer tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, og kapittel 10 som regulerer tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige, er det gitt viktig bakgrunnsinformasjon om regelutviklingen. Del III består av sentrale, aktuelle artikler som er skrevet av forfatteren og medforfattere. Disse artiklene er tidligere publisert i tidsskrifter. Del IV viser referanser og stikkord. Boken henvender seg til alle som har ansvar for eller arbeider innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt samarbeidspartnere, pasienter, brukere og pårørende. Bokens hovedforfatter er Alice Kjellevold. Hun er professor i helserett ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Professor Bjørn Henning Østenstad, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, har forfattet bokens del II kapittel 9. Professor Karl Harald Søvig, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, har forfattet bokens del II kapittel 10.