Havfruehjerte

Ei navnløs jente leter etter kjærlighet eller noen å snakke med. Hun møter Nord, hun elsker ham med det samme, han forsvinner. Hun møter Faderen, hun elsker ham med det samme, hun forsvinner. Den navnløse jenta kan ikke elske. Ingvild Lothes «Havfruehjerte» er en poetisk punktroman om kjærlighet, vold og sorg, om et ufødt barn, om naturen, og om dyrenes eventuelle betydning for menneskene. I «Havfruehjerte» fremstår virkeligheten skeiv og skremmende, og relasjonene umulige. Språket veksler mellom lyrisk følsomhet og skarpt vidd, ømhet og et akutt nærvær. Samlet sett er «Havfruehjerte» en historie om å prøve å finne en måte å være i verden på, når verden er uutholdelig.