Paragrafen

Ingen av grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2. Paragrafen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port til en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvoll-fedrene at den inngikk i en av de elleve grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, er den 200 år senere fortsatt langt på vei uutforsket. Hvorfor gikk menn som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland så sterkt inn for å holde Norge fritt for jøder. Hvordan begrunnet de sine holdninger, og hva har de etterlatt seg av spor som kan gi oss svar på hvor de hadde sine forestillinger om jødene fra? Kort sagt: Hva tenkte de? I Paragrafen følger Håkon Harket sporene fra Eidsvoll-fedrenes protokoller og etterlatte håndskrifter tilbake gjennom Napoleontidens Europa til salongene og feidene i København og Berlin hvor kampen om jødenes borgerrett var ett av tidens store spørsmål.