Død og pine

Dette er syvende bind i krøniken om de henrettede i Norge. Her dekkes årene 1749-1752, hvor straffemetodene var mer varierte enn de siden ble – her møter vi mennesker som ble brent på bål, hengt i lenker, halshugget med sverd eller øks og knepet med glødende tenger. Levningene deres ble gravd ned på galgeberg og i villmarken, hoder og kropper heist opp på staker og steiler til mat for fuglene. Forbryterne i denne boken var alle slags mennesker; fra unge gutter på seksten år til gamle kjerringer som nærmet seg de nitti. Vi møter dem, får høre om deres forbrytelser og følger dem til retterstedet hvor fogden, bøddelen og presten venter på dem.