Den innerste sirkel

Den innerste sirkel er historien om den militære sikkerhetstjenesten fra krigen og frem til 2002. Tjenesten, som før 2003 het Forsvarets overkommando/ Sikkerhetsstaben (FO/S), hadde som hovedoppgave å vokte over rikets sikkerhet og statlige hemmeligheter. Ulike sikkerhetstiltak skulle hindre andre lands spioner og egne utro tjenere i å lykkes. I dag dekkes FO/S’ oppgaver av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling. Boken viser hvordan tjenesten politisk ble styrt og kontrollert. Tidvis brøt det statlige hemmeligholdet med dets ideelle formål – bevaringen av rikets sikkerhet. Hemmeligholdet var noen ganger politisk motivert, som det lenge skjulte arbeidet med å sikkerhetsklarere borgere. Den mest pikante av alle klareringssakene gjaldt Arne Treholt. Et utbredt hemmelighold måtte ifølge mange til for å bevare forsvarsevnen, etterleve allierte forventninger og sikre demokratiet. Andre mente at hemmeligholdet kamuflerte kontroversielle politiske vedtak og alliert samarbeid. Kritikken mot hemmeligholdet tiltok på 1970-tallet, og særlig fra venstresiden. Den kom blant annet til uttrykk i straffesaker som Listesaken, Gleditsch /Wilkes- saken og Ikkevold-saken. I fellesskap gjorde sikkerhetstjenesten, akademia og industrien Norge til en NATO-stormakt innen kryptologi. Drivkraften var å beskytte nasjonale hemmeligheter mot så vel alliert som fiendtlig spionasje. Den innerste sirkel er basert på hittil hemmeligstemplet kildemateriale og kaster nytt lys på en rekke profilerte saker i norsk etterkrigshistorie.