Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

Livet er et mellomrom. Alle vet det. Et rom mellom ingenting og ingenting. Og i dette rommet fins alt – og ingenting. Som vil si: liv og død, som igjen vil si: livet i livet og døden i livet, og: livet i døden og døden i døden. Vi er mennesker, mer eller mindre normale, som noen ganger, som her, får tillatelse til å møblere en diktsamling. Mennesker som kanskje er syke, kanskje skal dø snart, men helt sikkert en dag. Mennesker som har det fint sammen en stund, og så ikke så fint i det hele tatt og så ikke er sammen lenger. Vi går fra noe til alt til ingenting. Og vi bærer på alle disse størrelsene hele tiden. Vi finner det igjen i fremmede ansikter. I hverdagslige gjentagelser. Og grusomme episoder. Som en fatal bilulykke. Som er et av navene i et av hjulene i Fredrik Hagens debutsamling. En ung kvinne mister livet. Helt plutselig. Og den unge mannen, omtrent på denne kvinnens alder, kjenner hvordan hendelsen skyter ut i alle retninger – barndom, familie, jobb-, privat- og sosialt liv. Han kjenner alle tings deltagelse i alt. Som vil si ingenting.
Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg er en sår og skjør samling som viser hvor vanskelig det er å ta vare på seg selv, ikke minst de sidene ved oss som er avhengig av andre.