På sporet av den tapte tid

Marcel Proust (1871-1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, På sporet av den tapte tid, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere. Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige. I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut. Veien til Swann ble utgitt av Gyldendal i jubileumsåret, og er det første bindet i denne nye utgavens syv bind. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding. Hun har også skrevet etterord til denne utgaven. Veien til Swann rommer delene «Combray», «Swanns kjærlighet» og «Navnet».