I Villkjøttet oppsøker Espen Stueland leprahospitalene i Bergen og legene som virket der på 1800-tallet. Han undersøker praksisene legene etablerte, forholdet deres til sykdommen og de syke, til spørsmål om arvelighet og smitte, isolasjon, behandling, palliasjon og obduksjon, og hvordan de så på pasientene med forskerblikk og som et samfunnsonde.
Med sin sakpoesi har Espen Stueland utviklet en særegen form: Han løfter historiske, vitenskapelige tekster til fortettede, poetiske sekvenser. Villkjøttet er fascinerende lesning, rystende og lærerikt.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.